Første juledag

Første juledag feires den 25. desember og er en offisiell helligdag i Norge. Teologisk markerer dagen Jesu fødsel, og i norsk tradisjon kjennetegnes den av ro, lange julefrokoster og kvalitetstid med den nærmeste familien.

På 300-tallet etablerte den vestlige kirken 25. desember som den offisielle minnedagen for Jesu fødsel. Valget av dato hang sannsynligvis sammen med eksisterende romerske feiringer av vintersolverv og solens tilbakekomst. Da kristendommen ble innført i Norge på 900-tallet, påbød kong Håkon den gode at den førkristne midtvintersfesten «jól» skulle flyttes slik at den falt sammen med den kristne feiringen 25. desember.

I det gamle norske bondesamfunnet var første juledag belagt med et strengt krav om julefred. Dagen var preget av innro; folk holdt seg hjemme på sin egen gård, og det ble regnet som ufine brudd på skikken å gå på besøk til naboer. Kun tidlig kirkegang i otta og fôring av dyrene brøt den ellers stille høytidsdagen.

I moderne norsk feiring er første juledag en av de mest avslappende dagene i julehelgen. Mange starter dagen med en lang og innholdsrik julefrokost bestående av tradisjonelt pålegg som sylte, røykt laks, julekake og rester fra julaften. Dagen tilbringes som regel uformelt i hjemmet med brettspill, tur i frisk luft, lesing eller filmer. Selv om julaften har overtatt som den største kirkedagen i Norge, arrangeres det også høytidsgudstjenester i kirker over hele landet denne formiddagen.