Første nyttårsdag

Første nyttårsdag er årets første dag og markeres som en offentlig helligdag og offisiell flaggdag i Norge. Dagen preges som regel av en rolig start på det nye året etter feiringen nyttårsaften.

Tradisjonen med å starte det nye kalenderåret den 1. januar stammer fra romersk tid, da den julianske kalenderen ble innført under Julius Caesar i år 45 f.Kr. Måneden januar var oppkalt etter Janus, den romerske guden for dører, overganger og begynnelser. I løpet av middelalderen i Europa var imidlertid nyttårsfeiringen spredt over ulike tidspunkter, som marias budskapsdag i mars eller første juledag.

I Danmark-Norge ble startdatoen 1. januar endelig fastsatt da den gregorianske kalenderen ble innført i år 1700. Siden den gang har dagen vært en fast kirkelig merkedag og fridag. I nyere tid er 1. januar lovfestet som offentlig helligdag gjennom lov om helligdager og helligdagsfred.

Etter en sen feiring med fyrverkeri og god mat på nyttårsaften, benytter mange nordmenn første nyttårsdag til hvile og restitusjon. Mange samles foran fjernsynet for å se det tradisjonsrike nyttårshopprennet fra Garmisch-Partenkirchen midt på dagen. Om kvelden sender NRK og TV 2 statsministerens årlige nyttårstale, der regjeringssjefen oppsummerer det forgangne året og tar opp viktige samfunnsspørsmål. Matmessig er dagen kjent for enkle løsninger som rester fra nyttaarsmiddagen, takeaway eller frossenpizza, ettersom de fleste ordinære matbutikker holder stengt.