Langfredag

Langfredag markeres til minne om Jesu korsfestelse og død, og er en av de mest alvorstyngede dagene i den kristne påskefeiringen. I Norge er dagen en lovfestet offentlig høytidsdag som faller på fredagen rett før første påskedag.

Navnet «langfredag» stammer fra norrønt og gjenspeiler at dagen føltes lang og tung på grunn av fasten, sorgen og Jesu lidelser på korset. Kirkens markering har gjennom århundrene båret preg av dyp alvor og fravær av festiviteter.

Under pietismen på 1700-tallet og langt inn på 1900-tallet var det streng lovgivning for aktiviteter på denne dagen. Både dans, teater, offentlige tilstelninger og unødig arbeid var forbudt, slik at befolkningen skulle holde seg i ro og reflektere over lidelseshistorien.

I Den norske kirke kjennetegnes langfredagsgudstjenesten av sin enkelhet; alteret kles ofte helt av for blomster, lys og duker, og lilla eller sort benyttes som liturgisk farge. I det moderne Norge benytter mange også fridagen til rolig hytteliv, skiturer i påskefjellet, påskekrim og brettspill med familien ettersom dagen faller midt i påskeferien.