Nyttårsaften

Nyttårsaften er årets siste dag og markeringen av overgangen fra det gamle til det nye kalenderåret. Kvelden feires over hele Norge med festmåltider, feiring sammen med venner og familie, og fyrverkeri ved midnatt.

Tradisjonen med å markere et nytt år har dype historiske røtter fra antikkens romerske feiringer ved vintersolverv. I kristen tradisjon er 31. desember også minnedagen for pave Sylvester I (død 335 e.Kr.), noe som forklarer hvorfor kvelden i eldre norsk folketro og på primstaven ofte ble kalt Sylfestkvelden eller Sylvesteraften.

I Norge var det likevel lenge selve juledagene som ble ansett som det egentlige årsskiftet. Det var først utover på 1800- og 1900-tallet, i takt med industrialiseringen og den gregorianske kalenderens fotfeste, at 31. desember etablerte seg som en egen merkedag. Etter hvert som julefeiringen ble mer konsentrert rundt kjernefamilien i hjemmet, utviklet nyttårsaften seg til en mer utadvendt festkveld for venner og sosiale lag.

Feiringen i Norge preges av at man kler seg staselig og samles til en forseggjort middag. Helstekt kalkun har etablert seg som den mest populære nyttårsretten, men også tradisjonell julemat som pinnekjøtt står sterkt på manges menyer. En fast tradisjon for manges kveld er å se Kongens nyttårstale på TV klokken 19.30. Når klokken slår tolv ved midnatt, skåles det i sprudlevin mens himmelen lyses opp av fyrverkeri for å ønske det nye året velkommen.